Klokkene ringer for å kalle inn til gudstjeneste. Når det er gudstjeneste klokken 11, ringer klokkene kl. 10, 10.30 og 10.55. På høytidsdager ringer klokkene både fra 17 til 18 dagen før, og hele timen fra 10 til 11. Når det er gudstjeneste til andre tider, ringer vi som oftest bare fem minutter før.
Før gudstjenesten begynner, ønsker vi hverandre vel møtt og deler noen praktiske opplysninger om dagens gudstjeneste. Slik kan alle være forberedt. Etter kunngjøringene følger en kort, stille bønn.
Tre klokkeslag markerer gudstjenestens begynnelse.
Preludium og inngangsprosesjon
Gudstjenesten starter med musikk. Dersom det er dåp eller det er en høytidsdag, kommer dåpsfølget og de som skal være med i gudstjenesten inn i prosesjon. Menigheten reiser seg for å ta imot prosesjonen.
Inngangssalme
Å synge er det første vi gjør sammen. Inngangssalmen setter tonen for hele gudstjenesten. For å få ordentlig lyd på sangen, står vi under salmen.
Nådehilsen og inngangsord
De første ordene som møter oss i gudstjenesten, er den gamle hilsenen "Nåde være med dere, og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus". Når vi blir møtt med Guds nåde og Guds fred, kan vi være trygge på at vi er velkommen i Guds hus.
Vi fortsetter med en samlingsbønn for dagen og gudstjenesten.
Kyrie
Vi gjentar ropet til den blinde Bartimeus fra Markus 10 når vi begynner gudstjenesten. Bartimeus visste ikke hva han skulle be om, men ropte "Herre, miskunne deg" da Jesus kom forbi - på vanlig norsk noe slikt som: "Se meg og det jeg trenger!" Ropet er bevart på gresk i liturgien som "Kyrie eleison".
Gloria
Sammen med kyrie-ropet hører "Ære være Gud i det høyeste", som er det samme som englene sang på Betlehemsmarkene da Jesus ble født. Vi lovsynger Gud fordi han sendte sin Sønn til oss, og slik svarer på våre rop om hjelp.
Dåp
Dersom det er dåp i gudstjenesten kommer det inn på dette tidspunktet. Dåpsliturgien inneholder både Fader Vår og trosbekjennelsen, men dersom det er nattverd senere i gudstjenesten så bes Fader Vår da i stedet. Dersom det ikke er dåp så sies trosbekjennelsen som regel etter prekenen. Les mer om dåp her.
Ordet
Hver gudstjeneste har forhåndsbestemte bibeltekster som skal/kan leses til den aktuelle kirkeårsdagen, og disse tekstene er felles for alle landets kirker og bestemmes faktisk for 3 år av gangen. Det er alltid 3 tekster tiltenkt hver gudstjeneste; en fra det gamle testamentet, en fra brevtekstene i det nye testamentet og en fra evangeliene i det nye testamentet – også kalt evangelieteksten/prekenteksten. Evangelieteksten er tenkt som hovedteksten for dagen, mens de to andre gjerne kalles lesetekster og kan sees på som utfyllende og supplerende tekster som belyser og setter prekenteksten i en sammenheng. Noen ganger leser vi kun evangelieteksten, men som oftest leses også lesetekstene i forkant.
I forbinelse med lesning av evangelieteksten reiser ofte menigheten seg og synger «hallelujaverset» før og etter lesning.
Preken
Prekenen er en tale (også kalt andakt) som forsøker å si noe om livet, kristen tro og livstolkning, som oftest med utgangspunkt i de bibeltekstene som er lest. Noen ganger har vi satt opp egne temagudstjenester, og da vil prekenen kanskje være mer knyttet til temaet som er valgt for dagen fremfor de tekstene som opprinnelig var bestemt. Hos oss varer ofte en preken mellom 10 og 15 minutter.
Det er som regel presten som holder prekenen, men noen ganger er det andre ansatte i menigheten eller inviterte personer.
Trosbekjennelsen
Behovet for en kort sammenfatning av det som de troende står sammen om, går igjen i mange religioner. Helt fra den tidligste kristne kirke finner vi korte, oppsummerende tekster som uttrykker det mest sentrale i den kristne tro. På flere av de oldkirkelige, økumeniske kirkemøtene behandlet og vedtok man det vi i dag kaller de oldkirkelige bekjennelsene:
- Den apostoliske trosbekjennelsen (nåværende versjon fra 700-tallet, men den nesten identiske "romerske bekjennelse" er kjent fra 200-tallet) er i Den norske kirke den vanligste og mest brukte av disse tre. Vi kaller den også «dåpsbekjennelsen» fordi den brukes i forbindelse med dåp.
- Den nikenske trosbekjennelsen (fra 325, med noen senere justeringer 381) brukes på høytidsdagene – ofte som vekselsang.
De tre trosartiklene uttrykker til sammen troen på den treenige Gud. Gud er én og møter oss som Gud vår Far, Sønnen Jesus Kristus og Den hellige ånd.
Forbønn
Her ber vi for verden, landet vårt, stedet vårt, menigheten, tidsaktuelle ting og tidløse verdier. Ofte følger vi standariserte bønner som bes i alle kirker i landet vårt, andre ganger lager vi dagsaktuelle og mer «frie» bønner – eller vi kombinerer dette! Forbønnen er ofte delt opp i flere ledd og menigheten svarer/deltar gjennom bønnesvar i form av sang eller bare ord. Det hender også ofte at noen tenner lys i lysgloben for de ulike bønnetemaene.
Kollekt
Her gir vi en pengegave til et utvalgt prosjekt eller en organisasjon, eller menighetens eget arbeid. For hver gudstjeneste har menighetsrådet valgt ut hvem dette skal gå til. Det å gi kollekt, eller offer som det også kalles, er godt for de som får støtte – og samtidig tror vi det er godt og meningsfullt for oss mennesker å gi/dele/ofre noe.
Nattverd
Dette kalles ofte et minnesmåltid. Gjennom å spise et stykke brød og drikke et liten mengde vin (alkoholfri) så minnes vi at Jesus lærte disiplene sine å gjøre dette til minne om Ham. «For så ofte som dere spiser dette brødet og drikker av kalken, forkynner dere Herrens død, inntil han kommer», skrev Paulus til menigheten i Korint. Det er mye tekst som innleder dette nattverdsmåltidet og minner oss på hva det handler om, og man kan også tenke at det er fint å kunne ta flere sanser i bruk for å uttrykke eller tilnærme seg den kristne tro!
Rent praktisk gjør vi dette på en av to måter i Jar menighet; enten ved at vi kneler ned ved alterringen og får brødet (i form av et kjeks-oblat) og deretter vin i et lite beger, eller ved at vi deler det ut nede i kirkerommet ved at folk kommer frem og får brødet og dypper det i vinen og spiser det. I begge tilfeller sier den som deler ut: «dette er Jesu legeme, gitt for deg» og «dette er Jesu blod, utøst for deg».
Sendelse
Til slutt i gudstjenesten lyser presten velsignelsen over de som er der, og «sender ut» folkene til en ny uke med ønske om Guds fred og velsignelse over livet.
Salmer
Mellom de leddene vi har forklart over synges det ofte ulike sanger, også kalt salmer. Disse finnes det over 900 (!) stk av i salmeboken, som på ulike måter uttrykker tro, tvil, mening, meningstomhet, livserkjennelser og bønn, etc. I Jar kirke har vi et fantastisk orgel, og et flott flygel som setter tonen og leder oss gjennom disse salmene. Det kan være nydelig å bare lytte til dette også, om man ikke selv vil synge.